Litt gårdshistorie

Evju gård på 50-tallet.

Helt tilbake til Svartedauden

De eldste skriftlige kildene om Evju skriver seg helt tilbake til 1538, da gården er omtalt i ‘kjørkjeregnskapet’ for Flesberg kirke.

Men det finnes også opplysninger om gården helt tilbake til Svartedauden (ca. 1350). Det fortelles at under Svartedauden kom alle gårdene i Stuvstadgrenda (grenda som ligger ovenfor gården) inn under Evju.  Da folketallet for alvor begynte å ta seg opp igjen først på 1600-tallet, ser en at en stor del av gårdene i Stuvstadgrenda blir fradelt Evju igjen.

 

Samme gårdsslekt i 13 generasjoner

Gården er spesiell på den måten at dagens familie kan føres tilbake gjennom hele 13 generasjoner, dvs. tilbake til ca. 1650.  Gårdens historie er godt dokumentert og ‘livaktig’ beskrevet i bygdebøkene for Flesberg, ‘Bustad og ætt’, ført i pennen av den dyktige bygdehistorikeren Sigurd Vinger. Her fortelles en historie gjennom skiftende tider – fra velmaktsdager til tider med trange kår. Men uansett var gården i gammal tid å regne som en storgård, ikke minst med sine skogområder – den gang skogen var ‘den grønne olje’.  Det fortelles bl.a. at på 1940-tallet var det 25 hester i arbeid i skogen vinterstid.  I dag har jo skogsteknologien tatt over – og hvor en hogstmaskin aleine gjør 50 manns jobb…

 

‘Kjørkjeklukka’ i Flesberg kjørkje

Forfar Kristoffer Gunnarson Evju (1704 – 84) fortelles å ha blitt husket gjennom muntlig tradisjon helt fram til vår tid. Han skal ha vært ‘ein uvanleg hardbalin kar’ og eide på det meste 13 gårder. Han var også kirkeverge i Flesberg og hvor det ble bestemt at en av kirkeklokkene måtte støpes om da den var sprukket.  Meningen var at ‘almuen’ skulle være med og dekke denne kostnaden, noe det ikke var særlig vilje til. Da skal Kristoffer ha sagt at ‘ske det vara slek stri, kan je nok koste ei åleine au je, tykjer me’.

Som sagt, så gjort.  Og fortsatt henger denne kirkeklokka i Flesberg kirke, med bl.a. inskripsjon ‘ Christoffer Øviu har ladet denne klaake omstøbe’ – år 1776.

 

Dagens bygninger og litt om deres historie

Stabburene – og ulovlig sølvsmelting

 

Stabburene på gården – tidligere tiders føderådshus og kleslager – har sine spesielle historier, spesielt det ‘nørdste’ stabburet – og som forteller om vanskelige tider i gårdens historie.

På tømmerveggen inne i stabburet står inskripsjonene NGSE – VTDE 1788 – og som står for Nils Gunnarson Evju (1861 – ?) og hustru Viel Torsteinsdatter Evju – og oppførte dette stabburet i 1788.

Nils var ifølge bygdeboka forbundet med ‘drukkenskab og ødselhed og hadde sett over styr både sin eigen og kjerringas eigendom’. Han var gift med Viel, datter av den mektige Tråen-lensmannen Torstein fra Rollag. Torstein hadde i 1797 fått kongelig godkjenning på at arven som datter Viel skulle ha etter sine foreldre aldri måtte ‘komma under rådveldet til versonen Nils Evju’! Bygdeboka forteller videre at ‘i 1810 ser ut til å ha vøre året da alt for alvor rasa saman for Nils Evju’.

Og videre: ‘Dødsfallet hans Nils er ikkje nemnt i kjørkjebøkane for Flesberg, og vi har heller ikkje andre sikre opplysningar om den endelege lagnaden hans. Dei muntlege tradisjonane vi har om det, fortel om dramatikk…’ Og der stopper bygdeboka.

Muntlig historie vet å fortelle at Nils ble tatt for ulovlig sølvsmelting (og som ikke var så uvanlig under sølvverkstida, men med meget strenge straffer) inne ved Bjørvasslia på Blefjell. Han arrangerte da sin egen død – og det var stor begravelse på Evju. I kista lå imidlertid ikke Nils. Han hadde rømt – visstnok vestover – hvor han levde som fattig skreppekar. Etter mange år kommer han tilbake som en ukjent fattigslusk til Evju – og som ingen kjente igjen – med unntak av kona Viel. Historien vet videre å fortelle at Nils bodde i ei lita stue i utkanten av gården – og hvor Viel daglig bragte ham mat. Og som bygdeboka videre forteller – ‘Viel Torsteinsdotter levde iallfall heilt til 1866 og er innskriven som gardmansenke på Evju, da ho døyr det året, 98 år gammal’.

Men ett håndfast minne står igjen etter Nils Gunnarson Evju – det ‘nørdste’ stabburet på gården…

 

Hovedbygningen

Det var datteren til Nils, Kjersti (1788 – 1870) som, ikke minst sammen med sin ektemake, Hellek Olson Rud (Rud-navnet var fra Sandsvær/Kongsberg – men han vokste opp i Evju-Bakkan) som iflg. bygdeboka ‘kom til å bli dei som fekk alt på fote igjen’.

De satte bl.a. opp gårdens nåværende hovedbygning i 1823, en etter datidas forhold  stor tømmerbygning.  Det fortelles bl.a. at bygningen huset Flesbergs første formannskaps-sal (formannskapslovene kom i 1837).

På 1890-tallet var det også landhandel i bygningen, den gang veien til Stuvstad-grenda gikk gjennom gården, noe den forøvrig gjorde helt fra på 1950-tallet.

Det var også i sin tid skole-skomakerverksted i bygningen, den gang dette var en vanlig del av folkeskolen – for guttene (jentene hadde ‘handgjerning’ – sømopplæring)

Rundt 1905 ble bygningen restaurert av Ole Hellekson Evju (1867 – 1920), gift m. Karen Marie Ljøterud fra Kongsberg.  Bygningen ble gjort om til sveitserstil (typisk byggestil i Norge 1860 – 1920).  Dagens ytterkledning er for øvrig fortsatt fra denne ombyggingen, mens dagens innevendige tømmervegger altså er av ’1823-modell’.

Bygningen ble på nytt totalrestaurert av dagens eiere, Jona og Olav Olavson Evju, på slutten av 1990-tallet – og fikk Numedalskommunenes byggeskikkpris i 1999.  Bl.a. benyttes det jordvarme til oppvarming av huset.

 

Sommerstua

Sommerstua huser dagens gårdsbutikk og kafe – og er av ukjent opprinnelse. Uttrykket sommerstue skriver seg fra den gang det var vanlig å flytte ut av hovedbygningen, for å gjøre hovedreint , malearbeider, m.v.

Fra før krigen og fram til midten av 1960-tallet var bygningen gårdens forpakterbolig.

 

Låven, m/ fjøs og hestestall

Ble påbegynt av Ola Hellekson Evju og fullført av sønnen Einar, på begynnelsen av 1920-tallet. Det var full fjøsdrift på gården fram til midten av 1960-tallet

 

Vasshuset

Er av ukjent opprinnelse.  Som navnet sier er dette et gammelt ‘vaskehus’ – også  vasking av slakt – og hvor den store bryggekjelen ble fyrt opp (finnes fortsatt intakt).

Vasshuset er blitt gårdens bakstehus, og hvor en baksteovn ble bygget opp i 2011.

 

Bikkjegården

I utkanten av gården ligger ‘bikkjegården’.  Navnet skriver seg fra at Einar Olson Evju

(1891 – 1969), gift m/ Karen f. Howlid fra Rollag, drev med kennel og hundeoppdrett her på 1940-50-tallet.

Her var det også skogshusvær for gårdens skogsarbeidere.  I tillegg står det to gamle laftebygbinger her, bl.a. et sommerfjøs.  Dette er bygninger som i sin tid er blitt flyttet fra husmanns-plassen Halland i Stuvstadgrenda (i nærheten av gården Toten)

 

7 Comments

  1. Sander
    June 5, 2013

    Flott med historier og godt skrivet, dere har en meget fint plass, gleder meg til å høre flere historier når vi kommer på besøk med Lions.

    Reply
  2. Olav Evju
    June 6, 2013

    Koselig å høre, Sander :) – og velkommen med Lions-gruppa – vi satser på flott sommevær :)

    Reply
  3. Kjell Teksle
    June 16, 2013

    Så intresant å lese om.
    Lykke til med driften i sommer

    Reply
    • Olav Evju
      June 17, 2013

      Mange takk for det, Kjell – og velkommen innom når det måtta passe (selvsagt utenom ‘butikktid’ også)!

      Reply
      • Jerry Wright
        August 3, 2013

        a great story of your farm history.. I attended the Numdalslagen Lag Stevne a month ago in Minnesota and found the history on your farm site… I need to get it translated into English so I can get the full story..
        Do you have any cousins living in the USA??
        Kave a great summer

        Reply
        • Olav Evju
          August 5, 2013

          Hello Jerry

          Thanks for your comments! Some day I’ll translate into English, but is quite busy for the time beeing.

          No – I’ve no cousins living in the USA. My mother did have an aunt from Kristiansund who lived in Brooklyn – she visited the farm in the 70-ies – but now no contact with her children/grandchildren

          Bust wishes – Olav

          Reply
  4. Kari og Ole Helge Løken
    August 9, 2014

    Hei. I dag var vi på sykkeltur rundt Fleksåsen fra Sønstegard, og oppdaget denne fantastiske gården på returen. Takk for koselig gårdsbesøk på denne flotte gården. Brødet smakte aldeles nydelig og vi kommer tilbake ved en senere anledning når vi er på hytta.hilsen Kari og Ole Helge Løken fra Oslo.

    Reply

Leave a Reply